Reparasjoner

Det  kan muligens diskuteres hvorvidt en reparasjon kan kalles en vare. - Men hvorfor ikke? Du betaler for en tjeneste, og de fleste av oss ønsker vel å vite hva denne tjenesten innebærer. Det er vel også interessant å vite om den utførte reparasjonen holder mål, også på sikt -Nedenfor kan du se noen bilder og kommentarer fra forskjellige reparasjoner i Viken Violiners verksted. - Om ikke annet, kan det kanskje være morsomt å se.

BANDONEON-REPARASJON


Greiest med f.eks. formtre, Araldit eller stålplast?  Dette er en av platene inni en bandoneon, som ventilene og klaviaturet er festet på. - Denne platen skal også fungere som den ene endeveggen i belgen, som medvirker til å presse og suge luft. - På veien hjem fra Argentina til Norge, ble det for tørr luft - og begge disse treplatene fikk mange sprekker, både fra kanten og inn, og lenger inne på platen, i forbindelse med ventilåpningene. - Enkelt å tette med litt formtre, eller hva som måtte være for hånden - ? Nei! Husk at dette er et fintfølende instrument med vibrerende tredeler som står i et fint og avstemt forhold til hverandre. Det er absolutt ikke ønskelig med steindøde "bremser", som f. eks. en "fylling" av syntetisk materiale ville innebære. Her har jeg tilpasset en tynn tre-kile fra ca. 0,6 til 0.0 mm, over 5 - 6  cm. lengde, limt den inn med varmt hornlim, og så skåret vekk det overskytende etter tørking. Treplaten har fortsatt en relativt ensartet og "levende" konsistens og oppførsel.
 

JAZZBASS PÅ TUR
 

Denne bassen får svingt seg. - Ofte ute på tur, med vekslende fuktighetsforhold, inn- og utlasting av fly, osv. Stadig nye sprekker må limes, og evt. forsterkes. Man åpner jo ikke en bass uten god grunn, så mest mulig gjøres fra utsiden. 

Flere store sprekker er her blitt limt med varmt hornlim, og satt i press med div. redskaper (som tildels lages for de enkelte tilfeller). Limet "masseres"  inn i sprekken med fingrene, mens det ennnå er varmt og flytende, -et skikkelig griseri! Tørkepapir og fuktige filler er viktige hjelpemidler. Det vanskelige er å få de to delene til å møtes riktig.

Når limet har tørket, kan det være aktuellt å lime inn forsterkninger gjennom f-hullene, i den grad dette er mulig. - Åpning og sammenliming av en bass kan hver for seg være nesten et dagsverk, når man skal være nøyaktig og forsiktig. Hver åpning er også en viss belastning for instrumentet. Så  dette sparer vi til det virkelig ikke er noen vei utenom.
 

LØSNEDE BUNN-SPANTER



Div. sprekker i bunnen på flatbunnet bass. Midtfugen har åpnet seg, opptil flere mm. For å få flyttet på, og limt sammen disse delene, må spantene løsnes. 
 

PÅLIMING BUNN-SPANTER


Sprekker og glipper er limt under press med hornlim. Nå limes spantene og forsterkningene (delvis nye) på igjen med skikkelig varmt hornlim. 


LØSNET UNDERKLOSS


​
Her har underklossen delvis løsnet fra sarg-delene, og det må limes under press, med hornlim. I noen tilfeller kan dette gjøres fra utsiden, uten åpning av instrumentet. Her var det flere grunner til å åpne, så: Til verket!. Underklossen kan være utsatt for en stor belastning, ettersom den faktisk skal holde hele strengedraget. I tillegg kan nok dette området på en bass få seg noen trøkker, under flytting og rigging osv. Et for hardt støt mot støtte-spydet kan gjøre stor skade. (Tilsvarende som hvis en fiolin faller ned, og lander på endeknotten. Klossen kan sprekke.)


PÅLIMING BASS-BUNN


Påliming bunn bass, etter div. innvendig reparasjon. Først er klemmene satt på uten lim, og korreksjoner kan gjøres. Når alt er riktig på plass, løsnes stykke for stykke, og limet påføres med tynn kniv. 

- Hvis man forsøker å lime et lokk eller en bunn på en bass i én operasjon, blir det svært travelt, og mulighetene for skjevheter og feil er i høy grad til stede!

Underveis er det viktig å vaske bort overflødig lim. Det tydeligste tegnet på amatørreparasjoner, er overdreven mengde lim, som tyter ut fra fugen og har størknet. En slik stor liming trenger noen timer (gjerne over natten) for å tørke skikkelig.


UTBRUKKET CELLO-HALS


Her har det skjedd, som helst ikke skal skje. Instrumentet har blitt utsatt for slag mot gripbrettet, eller har veltet, og landet med halsen mot gulvet. - Halsen brekker, eller løsner. I dette tilfellet brakk heldigvis ikke selve halsen, men halsfoten ble brukket løs fra overklossen. Samtidig brakk "tungen" løs fra øverst på bunnen. Denne skal være en viktig sammenkopling mellom bunn og hals-fot, og bidrar til å holde igjen for draget fra strengene, som prøver å bikke halsen.

Det nytter ikke bare å lime "tungen" på igjen. Den må forsterkes med en lås som gjør at den tåler draget.
På bildet ser du en nedfellt del av lønn, ikke helt ferdig. Etter tilpassing og innliming under press, høvles den ned til opprinnelig nivå, i flukt med bunnen, slik at total tykkelse blir som før.


PÅLIMING CELLO-BUNN


Når den egentlige reparasjonen er ferdig, gjenstår påliming av lokk eller bunn igjen, med hornlim (som ikke trenger være altfor sterkt). Som med bass-bunnen, prøvemonterer jeg bunnen først uten lim, og limer først når alt stemmer, ca. 25 cm. av gangen.  Disse fine, gammeldagse tre-klemmene fungerer utmerket. (Jeg har forøvrig fått overta dem fra gamle, ærverdige fiolinmaker Odd P. Jacobsen).


IMPROVISERT SARG-REPARASJON


Improvisert hastverks-løsning av sprikende sargsprekk. Her var det ikke tid til å ta av lokket. Sprekken var gapende og vridd, og sto i kraftig spenn.

Sprekken ble limt, etter div. vanskeligheter med å utligne spennet. Men for at dette skulle holde, måtte det forsterkninger til.

For å få limt inn disse, ble det boret ca. 1 mm. hull, og tynn ståltråd stukket igjennom, og ut f-hullet. Her ble forsterkninger, også med hull, påført lim, - stukket på strengen, deretter et mothold, - og til slutt en løkke på strengen, for å kunne dra strengen løs fra innsiden, etter tørking. På utsiden klosser med enkel stramme-anordning, for å presse fast forsterkningen på innsiden. 

Tynne pinner ble limt inn i hullene, og retusjert. - Denne reparasjonen holder fremdeles godt
 

FORING STEMMESKRU-HULL


En gammel fiolin-skruekasse har i løpet av sitt liv fått broschet skruehullene, til de har blitt så store at dette ikke går lenger. Foring må til, og nye hull må bores og brosches. På dette bildet er det gamle hullet broschet opp, og erstatningstre (lønn eller buchsbaum) limes inn, etter limvasking av endeved. Når hornlimet har tørket, kuttes tre-pinnene forsiktig av, og endene skjæres nøyaktig til. Så bores og brosches nye hull. Det er viktig at ikke de nye hullene kommer i sentrum av foringen, for da kan denne vris løs under stemmingen. Det må også passes på at strengene kan gå fritt fra sadel til respektive skru, uten å berøre de andre skruene.  


TILPASSING AV NY STEMMESKRU


Her er det nye stemmeskru-hullet boret og broschet, og skruen tynnet endel. Det gjentår å kappe skruen i riktig lengde, forming av enden, og litt lakk-retusjering av den medtatte skruekassen. - Som du ser, har jeg unngått å bore det nye hullet i sentrum av tre-foringen, for at denne ikke skal vris løs.  


Oops! Hvem satte seg på felekassa?


Fiolinen som dette lokket tilhører, har noen sittet, eller tråkket på. Fiolinen lå i etuiet, som var lukket, men lokket har gitt etter. En tragedie, men la oss nå se hva som kan gjøres.....

Som du ser, er lokket brukket på langs med diverse alvorlige sprekker. Før bildet ble tatt, var én av sprekkene allerede limt. Den delen som befant seg mellom de to øverste sprekkene, var trykket ca 1 cm. ned under lokk-flaten. - Da lokket ble løsnet fra sargen, falt delene rett og slett fra hverandre.
En del av lakken, og småfliser av treet var rett og slett borte. Dette kan ikke repareres "usynlig", men vi får gjøre så godt vi kan......

Det som er enda verre, vises ikke så godt på bildet. Etter demontering av lokket, og litt nærmere undersøkelse, viser det seg at der også er en lydpinne-sprekk i nesten hele lokkets lengde. Den gjør ikke så mye av seg nå, sammenlignet med de andre sprekkene, fordi den er tett, og vises bare når man bender lett på lokket. Men dette er den alvorligste skaden. - Dobbelt synd...

Denne sprekken er nå limt, ved å massere inn varmt hornlim fra oversiden. Men for at det sterkt belastede lydpinneområdet skal bli sterkt nok, må det felles inn en foring på innsiden av lokket, i tillegg til vanlige forsterkninger. Slikt blir nødvendigvis dyrt. - Fiolinen var heldigvis forsikret.


Limt og forsterket


Nå er alle brudd og sprekker limt, og forsterkninger tilpasset og limt på innsiden. Jeg har prøvd å retusjere lakken, og utgangspunktet tatt i betraktning, ser det ikke så verst ut, men....
   
Nå gjenstår innfelling av en ganske stor foring i lydpinneområdet. Et møysommelig arbeid, som bl.a. krever en gipsavstøpning til mothold ved utarbeiding og innliming med press. 

Forings-emnet må skråstilles 2 - 3 årringer for  å hindre ny oppsprekking, og er tykkere enn det skal være, når det limes inn. - Etter tørking, høvles og sikles ned til opprinnelig tykkelse, som på forhånd er målt og notert.


Foringen tilpasset og limt


Nå er foringen for lydpinne-området nøye tilpasset den utskårede gropen, og limt med varmt, nytt hornlim. For å hindre deformering av lokket under limpressing, har jeg laget en gipsavstøpning som brukes som mothold på utsiden av lokket. 


Tykkelsesmåler og sikling i bruk


Når det nærmer seg riktig tykkelse, brukes tykkelsesmåleren oftere. Etter hvert ser foringen ut som en oval flekk, med glatt overgang til det omkringliggende treet. Siklinger overtar for høvlene. 


Foringen er ferdig


Området er høvlet og siklet ned til riktig tykkelse. 
 

Lokket limes på


Lokket limes på, med spesialklemmer. Jeg limer gjerne først oppe ved halsen, og setter alle øvrige klemmer på uten lim først. I tillegg har jeg en liten styrepinne nede ved undersadelen. Deretter løsnes en klemme om gangen, og lim påføres med tynn kniv
 
Nå er det jo selvfølgelig veldig spennende å rigge opp fela igjen, med lydpinne osv. Vil den låte som før ulykken inntraff? Og joda, eieren har i alle fall fortsatt en god fiolin.

(- Men spør du fela selv, kunne den nok vært hele denne historien foruten :)  .